"Nullen sprakk»

Etter 13 serie og 3 cupkamper uten tap, kom årets første forlust. Et tap er sjeldent ønskelig, uansett hvem du møter, men tap i Bodø var ekstra trasig… Seier hadde lagt dem litt i akterspeilet, nå er vi klin likt igjen.

I tillegg har Hønefoss med sin seier mot fortapte ØHIL nulla ut sin negative forskjell til oss.

Det var da som svarte.

Vi er skuffet, men veldig fattet. Med mindre synet har gått fullstendig til hundene så ligger vi fortsatt øverst. Det er jo fint.

Kampen mot Glimt bar preg av noen saker:

1: En toppkamp mellom to gode lag. 

2: Høy intensitet og en grad av uro og stress. Man kunne ane at det har gått 6-7 uker siden siste seriekamp.

3: Vi har litt å gå på.

Var en veldig jevn kamp der vi i stor grad var veldig oppofrende og dedikert i det defensive arbeidet. Dunka til i duellspillet, og var villige til å legge ned meter for å forsvare eget land. Vi glapp stygt ved en anledning i første omgang, men Mich redder mesterlig i en 1 mot 1 situasjon.

Offensivt skorta det litt mer. Den gode rytmen var liksom ikke der, og vi var litt strebete. Riktignok har vi et par gode muligheter som kunne gitt resultater.

Fair enough med 0-0 til pause.

Andre omgang ble på mange måter forsmedelig. Midtveis i omgangen rev vi til oss et initiativ og så mer og mer komfortabel ut. Hadde en svær sjanse med Maria etter Karna hadde tredd henne flott gjennom. Lukta mål. Vi følte der og da at vi hadde Glimt på gaffelen, og de begynte å se litt preget ut. 

Så skjer masse greier på relativt kort tid.

Først kombinerer en god Ingrid med Linn og drar seg klinisk gjennom et passivt hjemmeforsvar.

Alene med Corder lykkes godeste Jås dessverre ikke, der burde vi vært i tet.

Ikke lenge etter pådrar Ingeborg seg sitt andre gule kort, og vi befinner oss i en situasjon med en kvinne mindre med godt av tid igjen på klokka.

På tross av en ugunstig situasjon føler vi at vi er sterke nok til å ri ett poeng i land. Slik skulle det da altså ikke gå. Et innlegg blir klarert og ballen dumper ut på 20 meter. Glimts Moe får drømmetreff og rapper ballen i krysset bak en sjanseløs Mich.

Alt dette i løpet av en 6-7 minutters periode.

Vi gjør et desperat forsøk på å få en scoring de siste 10 minuttene, men det vil seg ikke. Linn og Hanna er begge ganske nære, men den gang ei. I motsatt ende reddet Mich oss igjen i en 1 mot 1 situasjon, så at det til slutt ble et ettmåls-tap er ikke direkte ufortjent.

Vi leverer en solid bortekamp mot et veldig godt hjemmelag, men vi manglet det siste lille offensivt. Piffen var liksom ikke helt der.

Men dette skal vi tåle! Vi har vært mesterlige til å omstille og være klar til neste oppgave, det skal vi være nå også. 

Ei hektisk og spennende periode ligger foran oss. Neste helg venter Fyllingsdalen i Bergen, før Brann kommer påfølgende onsdag. Den uka avsluttes med Odd hjemme søndag. Mye godt i vente:)

Frode F, trener.