«En svært begivenhetsrik uke!»

Vår kjære hovedtrener Frode Fagermo har vel aldri vært kjent for å være en ordknapp mann. Det blir han hvert fall ikke når han skal oppsummere tre kamper - men det er definitivt verdt å lese!

Har vært så tett mellom slagene at jeg rett og slett ikke har rukket å komme med mine sedvanlige kampbetraktninger. Derfor smokker jeg til med noen ord om de 3 kampene vi har lagt bak oss etter en hektisk periode. 

Og for en periode det har vært! 3 seiere på 8 dager, 10-1 i målforskjell, og avansement i køppen på bekostning av LSK. Splitte mine bramseil så flinke damer vi har, makalaust! 

TIL 2020: 

Første omgang var helt grei, men vi fyrte liksom ikke helt på alle sylindre. Egentlig en ganske jevn omgang, selv om vi er farligere og TIL ikke har noe voldsom å komme med offensivt. Vi leder med 1-0 til hvilen etter at Agata har lagt ned en 80-meters spurt og satt ballen i tomt mål etter fine kombinasjoner mellom Maria og Guro. 

Hvis første halvlek var litt tam, så var andre omgang ikke det! I løpet av 4 minutter (mellom 55 og 59) setter vi 3 kasser og smadrer ethvert fnugg av tvil om hvordan dette skulle ende. Karna hamrer inn 2-0, Maria presser frem et selvmål på et hardt innlegg, og Linn skaller et godt innlegg fra Ingeborg i nota. Stakkars TIL. Linn blaster inn 5-0 i det krampa tar ho, og Ingeborg fullbyrder massakren til 6-0 med en rakett fra 28 meter. En omgang på det jevne, en omgang på høyoktan. 

LSK: 

Vi vet vi er ganske gode, kanskje har vi allerede et Toppserienivå inne på vårt beste. Men det skal allikevel noe til å slå 4-plasserte LSK Kvinner, selv om vi har hjemmebanefordel. Respekten for vår mer meritterte motstander lå definitivt igjen i garderoben. De første 15-20 minuttene er noe av det mest kraftfulle og kvalitetsfylte jeg har opplevd med dette laget! Egentlig kan det sies om første omgang i helhet, dæven vi er gode. 

Vi plager LSK fra start med et høyt og aggressivt press, vi løfter knallhardt fra lavt til høyt, og duellerer så det smeller. Vi er så til de grader på. I startminuttene har vi halvfarlige sjanser med Agata og Linn, men trenger ikke vente veldig lenge før første scoring sitter. Et utspill fra Idun lander midt på LSK`s halvdel, der Guro befinner seg 1 mot 4. Om de ikke helt oppfatter alvoret i situasjonen, eller om de undervurderer Røn`s voldsomme evner vites ikke, men de opptrer i alle fall passivt og nølende. Kjempe-teit skulle det vise seg. Guro napper ballen i duell med LSK-stopperen, drar seg nådeløst forbi på utsiden og hamrer ballen opp i motsatt kryss bak en fortvilet landslagskeeper. 

Vi fortsetter i stor grad i samme spor, og er etter min ydmyke og beskjedne mening klart bedre enn de kanarigule. Rett før pause skulle det vise seg at de innvilget seg nok en siesta, igjen kjempe-teit når du har Maria sirklende rundt….. Linn slår en ball inn i korridoren på vår venstre side, og Maria setter på farta. Hun fosser forbi forsvareren, men får et litt dårlig touch, som gjør at ballen havner i beina til stopper nr 2. Hun får ikke stokket lemmene godt nok, og plutselig er Bippe (Maria «Bippe» Herdel) alene med Fiskerstrand. På elegant vis runder hun den veldig gode burvokteren og flekker 2-0 i tomt bur. 

Andre omgang blir 45 hardtarbeidende minutter. Vi forsvarer egen boks i større grad, og forsøker å utnytte de gode kontringsmulighetene vi får. Vi har en 2-3 veldig gode muligheter til virkelig punktere kampen, men lykkes ikke i siste fase. LSK har mye ball og dominerer til dels siste akt. De har riktignok bare to muligheter, men de er til gjengjeld store og tilfaller samme spiller. Ivanovic smeller først et rapt skudd som treffer stanga, deretter varter hun opp med en fiffig heading som vi alle så i mål. Men Idun får kveilet ut hver en millimeter av kroppen og leverer en klasseredning. Reduseringen kommer minuttet før slutt og skaper både spenning og ytterligere stress. Men våre heroiske jenter drar det hele i land foran 1500 ekstatiske tilskuere. En hærlig og fortjent triumf over et normalt veldig godt fotball-lag! Neste runde er 21 august, da med enda rammere motstand, da kommer Brann på besøk. Igjen er vi nok marginale favoritter😊 

Avaldsnes: 

Huff-a-meg vi var spente på denne. En ting er den fysiske utfordringen etter to tøffe kamper de siste dagene, men ikke minst den mentale utladningen man får etter en opplevelse som vi hadde mot LSK. Tror ikke den gjengse mann og kvinne i gata helt kan fatte hva som kreves for å generere ny energi og kraft på bestilling etter en slik kamp. Det er ikke lett altså. At jentene nok en gang klarer det, og slår Avaldsnes 2-0 på bortebane gjør meg så inderlig stolt. Helt enormt stolt! 

Vi er veldig gode de første 20 minuttene, helt klart opp mot vårt ypperste. Vi scorer etter 4-5 minutters spill, etter at Maria utfordrer på vår høyre side og knaller ballen inn foran mål. Uheldig for en Avaldsnes-spiller går den via beinet hennes og setter egen keeper ut av spill. Fryktelig godt å få den starten. Kampen burde vært avgjort i denne fasen, det ville selvsagt gjort det lettere for oss, men på tross av store sjanser og veldig klart spillemessig overtak klarer vi ikke putte flere. 

Da er det altså bare å grave dypt i kista og stålsette seg for steintøft arbeid også i siste 45… Vi kontrollerer dette veldig fint. Avaldsnes sine lange hylere inn mot vår boks blir kontant ryddet vekk av Mette, Helle og Sofie, og våre offensive spillere forvalter ballen på en god og klok måte. Men jeg skal ikke legge skjul på at det var en enorm befrielse når vi sementerte seieren med 2-0 rett før slutt. Ingeborg slår en corner helt bak i feltet der Agata står mutters alene. Hun bryster ballen resolutt ned til Ingrid i returrommet som rapper til som aldri før. Prosjektilet fyker inn bak en sjanselaus keeper i høyre hjørne, og et lettelsens sukk smetter ut av trenere og slitne spillere. Dette krevde mye, og igjen innfrir de fantastiske jentene våre! 

Et relativt langt referat oppsummeres med følgende: 

3 kamper mot TIL, LSK, Avaldnes: 3 seiere. 

Scorede mål: 10 (7 forskjellige målscorere) 

Innsluppet: 1 

En god uke! 

Nå gjenstår en siste kraftanstrengelse før vi tar en usedvanlig fortjent ferie. Vi tar i mot ØHIL på CLS kommende søndag kl 13,30. Hadde satt pris på om du hadde møtt opp og heiet litt:) 

Frode F, trener.